Guide · Ulik lyst
Når bare den ene av dere vil prøve swinging
Nesten alle par som holder på med dette i dag, begynte skjevt. Den ene hadde tenkt på det lenge, den andre hadde ikke tenkt på det i det hele tatt. Det er utgangspunktet, ikke unntaket.
Det som skiller parene som får det til fra dem som sitter igjen med en vond historie, er ikke hvor stor forskjellen var i starten. Det er hva de gjorde med den. Her er hva som fungerer når lysten er ulik, og hvor grensen går for hva det er greit å be om.
Normalen
Er det normalt at bare den ene har lyst?
Ja, og det er nesten alltid slik det starter. Den ene har lest, tenkt og fantasert i lang tid før temaet kommer opp, mens den andre får det presentert ferdig tenkt på tolv sekunder. Den skjevheten i forarbeid ser ut som ulik lyst, men er ofte bare ulik tid.
Derfor er det verdt å vente med å konkludere. Den som ble spurt trenger gjerne måneder, ikke dager, på å finne ut hva han eller hun egentlig mener. Noen lander på nysgjerrighet, noen på et rolig nei, og begge deler er gyldige svar.
Press
Hvordan unngår vi at det blir press?
Press ser sjelden ut som press innenfra. Det ser ut som å dele én artikkel til, spørre én gang til, eller fortelle om andre par som visstnok har det fint med dette. Den som ønsker seg noe kjenner det som entusiasme. Den andre kjenner det som en forventning som vokser i huset.
Den enkleste regelen er at den som er mest i tvil setter tempoet, og at den som ønsker det mest ikke er den som foreslår neste steg. Snu på det: la den usikre si når det er greit å gå videre. Da slipper dere å måle hvor mye press som er akseptabelt.
- Ikke ta det opp av deg selv oftere enn omtrent én gang i måneden.
- Ikke koble temaet til sex dere har akkurat nå.
- Ikke bruk andre par som argument.
- La den som er mest i tvil foreslå neste steg.
- Si tydelig, mer enn én gang, at et nei ikke får konsekvenser.
I mellomtiden
Hva kan vi gjøre i mellomtiden?
Det finnes mye rom mellom «nei» og «vi drar på fest». Mange par bruker lang tid i det rommet, og noen blir der. Å snakke om fantasier uten å planlegge dem, lese om hvordan andre gjør det, eller møte folk fra miljøet sosialt uten at noe annet skal skje, er alt sammen ekte steg.
Poenget med disse stegene er ikke å myke opp den som er i tvil. Det er å gi begge noe virkelig å ta stilling til, i stedet for en forestilling. Ganske ofte oppdager den ivrige at fantasien var bedre enn planen, og det er like nyttig som det motsatte.
- Snakk om fantasier uten å behandle dem som planer.
- Les om det hver for dere, og snakk om det dere ble sittende igjen med.
- Møt folk fra miljøet sosialt, uten at noe annet er avtalt.
- Sett en dato for å ta det opp igjen, så slipper dere å ta det opp hele tiden.
Endelig nei
Når bør vi legge det bort helt?
Når svaret har vært det samme over lang tid, og den som svarer ikke er i tvil, er det et nei og ikke en forhandling. Å fortsette å be er da ikke tålmodighet, det er slitasje. Det gjelder også når nei-et kommer med vennlig ansikt og et «kanskje senere» som aldri blir senere.
Å legge det bort er en reell beslutning, og den koster noe for den som ønsket seg noe annet. Den kostnaden er verdt å si høyt og snakke om over tid, og for noen par er det en samtale de tar med en terapeut. Det er uansett en helt annen situasjon enn å gi seg fordi man ble overtalt.
FAQ
Vanlige spørsmål
Kan vi bli enige om at jeg drar alene?
Det er ikke et kompromiss mellom ja og nei, men en helt annen avtale, og den bør inngås for seg med egne rammer. Mange som prøver den som en snarvei rundt et nei, angrer.
Hvor lenge bør vi vente før vi tar det opp igjen?
Bli enige om når, i stedet for å gjette. En avtalt dato om noen måneder gjør at ingen må bringe temaet på bane uoppfordret i mellomtiden.
Er det egoistisk å ønske seg dette?
Nei. Å ønske seg noe er ikke det samme som å kreve det, og et ønske sagt høyt er lettere å leve med for begge enn et ønske som holdes skjult.
Hva om jeg tror partneren sier ja for min skyld?
Da bør du si nettopp det, og be om et nei du kan stole på. Et ja du ikke tror på, er verdt mindre enn et tydelig nei.